Den kognitive meglingsmodellen

Denne meglingsmodellen legger vekt på en kognitiv (intellektuell) forståelse av konflikten. Begrepet kognitiv innebærer at det dreier seg om fornuftsbestemt og erfaringsbegrunnet erkjennelse. Meglingsprosessen vil innenfor denne meglingsmodellen typisk fokusere på innsamling av data og unngå at følelsesmessige reaksjoner får spille en rolle i prosessen.

Denne meglingsmodellen er inspirert av 4 psykiatere i Milano som utviklet den såkalte Milano-modellen, karakterisert ved bestemte, ofte systemiske, spørreteknikker. I meglingsprosessen anvendes slike spørreteknikker til syklisk tenkning i form av å utvikle tanker om hvordan man tenker (”I’m thinking about my thinking”).

Figur:    
I) Tradisjonell meglingssituasjon uten syklisk tenkning
II) Syklisk tenkning i form av tanker om hvordan man tenker (kognitiv modell)


De fire viktigste komponentene i den kognitive meglingsmodellen beskrives som evnen til:

•    hypoteseframbringelser
•    å legge strategi(er)
•    å være nøytral
•    å benytte seg av refleksive spørsmål

Ettersom utveksling av data er essensielt og formålet med prosessen er å redefinere problemet ut fra tilgjengelige data (også partenes interesser og behov), foregår megling ved hjelp av denne modellen hovedsakelig i fellesmøter.

Kjennetegn ved strukturen i denne meglingsmodellen:

•    repeterende sykluser med fokus på problemene
•    fokusområder defineres ved å uttrykke behov, bekymringer og interesser
•    følelser betraktes som ikke nyttige data
•    informasjon verdsettes framfor mer frie fortellinger
•    sirkulære spørsmål og hypoteser betraktes som viktig
•    ønsket resultat er avtale, empowerment (myndiggjørelse) og anerkjennelse

Utspørringen skjer i praksis ved at megleren etablerer hypotese(r) som legges til grunn for spørsmål som stilles. Den trinnvise utspørringen og innsamling av data gjentas, hver gang et nytt problem oppstår eller avdekkes.

Figur: Trinnvis utspørring i h.t. den kognitive meglingsmodellen